Solkrem, solfaktor og SPF
Hvis du har vært på en butikk og kommet deg frem til solkrem-hyllen, så har du forstått at du står foran et ganske essensielt valg. «Hvilken solfaktor skal du kjøpe?», kan du stå i fare for å bli spurt av ekspeditøren. Og allerede der bør du vite hva en solfaktor (SPF) er og hvordan det påvirker huden.
I Norge er det vanlig at man selger solkrem med solfaktor 10, 15, 20 og 30 – hvor den helt klart vanligste er 15. Dette viser egentlig til at nordmenn flest undervurderer faren ved å bli
solbrent, og føflekk- og hudkreftstatistikker er sørlige støttespillere til dette argumentet.
De fleste solkremer med solfaktor 15 eller høyere gjør en utmerket jobb med å beskytte mot UV-stråler. SPF – eller Sun Protection Factor – er et mål på en solkrems evne til å hindre UV-stråler fra å skade huden.
Slik fungerer det: Hvis det tar 20 minutter for din ubeskyttede hud å bli rødlig av solen, vil det ved hjelp av en SPF 15 solkrem teoretisk forhindrer rødhet 15 ganger lenger – altså i omtrent fem timer.
En annen måte å se på det er i form av prosenter: SPF 15 filtrerer ut omtrent 93 prosent av alle innkommende UV-stråler. SPF 30 fjerner rundt 97 prosent og for SPF 50 gjelder 98 prosent. Dette kan virke som ubetydelige forskjeller, men hvis du blir lett solbrent eller har en historie med hudkreft, vil de ekstra prosentene gjøre en (stor) forskjell. Og som du ser på tallene, kan ingen solkrem blokkere alle UV-stråler.
Et problem med SPF-modellen for å beregne hvor lenge man kan være ute i solen er ganske (sole)klar: Ingen solkrem, uansett styrke, bør forventes å ha en effekt i mer enn to timer etter at du har smurt deg. Det er derfor viktig at du hele tiden fyller på med solkrem når du er ute i solen.
I tillegg skal du vite at når huden begynner å bli rødlig, så er dette et tegn på at du har for mange UVB-stråler, og UVA (såkalte «vanlige» UV-stråler) har lite å gjøre med selve fargen på kroppen. Men det er klart; hvis huden din begynner å bli veldig rød, så skal du ta deg en pause fra solingen.